Hvordan lærer og husker vi dufter? Hvordan skiller vi dem fra hverandre?

Det finnes liten kunnskap om hvilke duftsubstanser ulike lukteceller er utviklet for. I dag er gener for luktereseptorer identifisert i mange organismer, men kunnskapen om relevante duftstimuli mangler. Denne kunnskapen kan kun komme fra fysiologiske studier. I laboratoriet ble det brukt beslektede skadeinsekter som modeller for å studere innkoding av luktinformasjon i sanseceller og generelle prinsipper for luktesansens mekanismer.

Dette ble utført ved bruk av elektrofysiologiske målinger av nerveimpulser fra enkelte celler på insektantennene, med direkte kopling til kjemiske analyser av substansene avgitt av plantene. Resultatene har gitt ny kunnskap om hvilke plantesubstanser disse insektene detekterer i naturen. I tillegg har resultatene vist at luktecellene kan klassifiseres i distinkte typer, og samme type finnes hos de tre beslektede artene. Hver type er spesialisert for en enkelt substans, men de svarer også på høye konsentrasjoner av noen få andre substanser med lignende molekylstrukturer. Det er ingen overlapping av substanser mellom de ulike celletypene, noe som viser hvordan luktinformasjonen formidles via spesifikke nerveceller til hjernen hos disse insektene. Atferdsreaksjoner på en spesielt interessant substans viste at substansen økte tiltrekningen av gravide hunninsekter og økte antallet egg lagt på planter med substansen.

Å kjenne de biologiske luktesubstansene er viktig for å studere luktesansen generelt. Informasjon om hvilke plantedufter de studerte insektene lukter, kan brukes for å bekjempe skadene de påfører avlinger over hele verden.